E-book (Norwegian edition) | Erian – en Tidløs Verden
Digital e-book, Norwegian edition
🎁 Bonus when you buy now:
Full-colour illustrations from the book
Mina's weekly calendar, ready to print
(Automatically sent to your email after purchase.)
Suitable from around age 9,
and for adults who like to read, wonder and play.
Happy reading!
Theme: nature, AI, friendship, emotions, children building the world, future.
Genre : Fantasy/science-mythology.
Et lite møte med det vi sier til oss selv. Bare litt høyere.
En navnelapp henger i en tråd
på enden av gelenderet,
som om trappen har satt
en prislapp på seg selv.
«Egotrappen», leser Peter
og ser på de andre.
De tar noen spente skritt oppover.
Hver gang de tråkker ned
på et av de gule trinnene,
lirer Egotrappen av seg
kommentarer til dem via en ropert:
«Jeg liker det!»
«Hvem tror du at du er?»
«Se på meg!»
«Øh … snakker den til oss?»
undrer Annilu.
«Stopp det der!»
«Ja, det var flaks!»
«Prøve hardere! Dum, dum, DUM.»
«Den sier det vi sier til oss selv»,
Erian måper et øyeblikk. «Bare høyt.»
«Woooho, du klarte det!»
«Neeeei, ikke sånn da!»
«Vær flink og snill.»
Peter rødmer en anelse.
Annilu fniser.
Liv kjenner seg igjen og ser ned,
hun har alltid vært flink.
Flink til å være snillere
enn hun har krefter til.
Erian legger hånden mot rekkverket.
Det vibrerer mykt tilbake
i en hilsen.
«Haaaar du sett på maken!»
«Velkommen til egoet vårt», sier Erian bistert.
«Det roper litt høyt … noen ganger.»
Utdrag fra «Solego-kamrene» i Erian – en Tidløs Verden.
En stein, et blad og noe vi ikke trenger å bære videre.
De går sammen ned til elven.
Vannet renner rolig videre ut i dalen,
som om det ikke har hastverk
med noe som helst.
Tekoppen hennes blinker to ganger,
og snart kommer glimrer
med et lite piknikteppe,
drikke og noe å spise.
De setter seg.
Dypper tærne
i det kalde vannet.
Mamma legger ginkgo-bladet
mellom dem på teppet.
Ved siden av det legger hun
en liten, glatt stein
hun fisker opp fra elvekanten.
«Siden det er Avveiingsdagen i dag», sier hun rolig,
«er det fint at vi kommer til elven,
der strømmer ting både til oss
og vekk fra oss.»
Hun ser bare på Erian.
Han tar steinen i hendene.
Den er kjølig først, så blir den varmere.
Han lar fingrene gli over overflaten.
Det er et hakk der.
Et lite spor.
Han finner en annen, mer kantete stein ved siden av seg
og gnir de to mot hverandre.
Sakte slipes hakket mindre.
Én runde til.
Og så en siste gang.
Så lar han hendene synke.
Han løfter ginkgo-bladet.
Det er lett.
Han snur det mellom fingrene,
kjenner årene som små linjer i bladet.
Et øyeblikk vurderer han å risse noe inn i det,
men lar være.
I stedet reiser han seg, går til elven
og legger bladet varsomt på overflaten.
Det flyter på elvevannet.
Han følger det med blikket mens det driver av gårde,
snurrer litt, dupper lett under vannoverflaten,
dukker opp igjen
og forsvinner en siste gang under vannet
før elven glir rundt en sving.
Mamma legger hånden på pannen hans.
Så på brystet.
«Vi bærer ikke alt videre», sier hun til slutt.
«Noe slipper vi.»
Erian plukker opp den glatte steinen.
Tommelen finner hakket
og han lar den sakte gli ned i lommen.
Utdrag fra «Historisk Avveiing» i Erian – en Tidløs Verden.
Noe av det jeg elsker med bøker, er at vi kan være i den samme fortellingen og likevel oppdage helt forskjellige ting. At barn og voksne ikke trenger å lese likt for å lese sammen.
Et barn ler av Egotrappen. En voksen blir kanskje litt stille. Eller omvendt.
Noen vil vite hva som skjer videre. Andre blir sittende ved elven en stund.
Jeg håper Erians verden kan få være et slikt sted. Et eventyr å gå inn i, med rom for dine egne tanker underveis.
Og kanskje en samtale som fortsetter etter at boken er lukket.
Christine
Papirboken
Til lesekroken, høytlesningen og setningen du vil bla tilbake til.
E-boken
Et helt eventyr som får plass i vesken. Også når vesken egentlig er full.
Lydboken
La Johannes ta deg med inn i Erians verden, mens hendene får holde på med noe annet. Eller ingenting i det hele tatt.
Få beskjed når lydboken kommer
+%7C+Erian+%E2%80%93+en+Tidl%C3%B8s+Verden){kind=link}